Ekeby Gård 

Småkonger, krongods

Området rundt Værne og Ekeby har flere store gravhauger fra bronsealderen og jernalderen. Værne var opprinnelig senter for lokale småkonger. En av dem var Kong Skjold. Om han er det overlevert en rekke legender, - det ble sagt at han kunne all slags trolldom.

"En dag kong Øystein hadde herjet og ranet i Varna, kom kong Skjold fram til stranden med hæren sin etter at Kong Øystein hadde seilt bort med skipene sine. Kong Skjold så seilene deres, tok kappen sin og sveivde og blåste med den, slik at bommen på skipet til Øystein slo han over bord. Det ble Øysteins bane."

Etter Norges samling ble Varna krongods.

Johanitterkloster

Kong Sverre Sigurdsson overdro rundt 1190 stedet til johanitterordenen. De anla et hospital eller pleiehjem for gamle hirdmenn. Klostertiden varte til 1532.

Klosterets kirke var viet til Johannes Døperen.

Klosteranlegget var det eneste johanitterordenen hadde i Norge. Ordenens opprinnelige formål var å dra omsorg for syke og nødstedte pilegrimer i Det hellige Land. Men virksomheten fikk etter hvert en militær side; i løpet av 1100-tallet bygde de opp militære eliteavdelinger som var med på å forsvare korsfarerstatene sammen med andre korsfarerordener, som tempelridderne. De trengte en base for å skaffe seg ressurser og kom til å grunnlegge hus i hele Vest-Europa. I Norge drev johanittene utelukkende humanitært arbeid.

Anlegget tjente også som hospital for kongens hird frem til 1308, da kong Håkon V Magnusson (1299-1319) opprettet et eget hospital for dette formål ved Mariakirken i Oslo. Kongen kom i konflikt med johannittene og klostergodset ble konfiskert. Hans etterfølger, kong Magnus Eriksson (1319-1374), ble pålagt av paven å levere klostergodset tilbake.

Restene av klosterkirken viser at det har vært en teglsteinskirke. Klosteranleggets utforming er ukjent. I motsetning til mange andre klosterordener hadde ikke johanniterne noen bestemte regler for utformingen av sine anlegg.

Værne kloster var også et pilegrimsmål på katolsk tid. Historien forteller blant annet at en bonde fra Telemark i 1458 ble pålagt å dra på pilegrimsreise til Værne, Vadstena og til Nidaros.

Klostergodset ble konfiskert i 1532. Dette skjedde etter at prioren Peter Jonssøn hadde støttet forsøket til kong Christian II på å gjenerobre Norge i 1532. Jonssøn sendte 40 lodd sølv til Christian II med bøn om at det ringe bidrag ikke måtte forsmåes. Men da Christian IIs gjenerobringsforsøk feilet, led klosteret en hard straff. Frederik I avsatte prioren, opphevet klosteret, indro dets gods og gav det som len til sin hoffsinde Peder Brockenhuus. Værnes tid som religiøst senter er med dette slutt.

Etter reformasjonen
Klosteret ble som tidligere nevnt allerede i 1532 krongods. Bygningene ble brent ned i 1570 i forbindelse med den nordiske syvårskrig. Godset med tilliggende gårder ble forpaktet fram til 1675, da ble det privatisert.

Sibbernperioden

Deretter kom det i familiens Sibberns eie fra 1730. Sibbern-perioden varte fram til 1906.

Værne kloster og et annet gods i området, Evje, hadde eierinteresser i ikke mindre enn 36 gårder i Rygge ved overgangen til 1800–tallet. Det vil si at gårdene kontrollerte en tredjedel av gårdene i sognet, og skal man gå ut i fra jordareal blir gårdene enda større.

Værne kloster og Sibbernfamilien var viktige både i Rygge og i landet forøvrig. Valentin C. W. Sibbern var blant annet Eidsvollsmann i 1814. Valentins sønner Georg og Carl gjorde begge karriere innen statsadministrasjonen. Georg ble diplomat og mangeårig norsk statsminister i Stockholm. 1840 fikk Carl Sibbern og broren Matthias dele Værne kloster mellom seg. Carl bygde opp gården Carlberg. Han var en foregangsmann for omleggingen av jordbruket i Rygge. Han arbeidet også aktivt for at det skulle bygges en jernbane fra hovedstaden, gjennom Rygge til Sverige.

Sundt
Inggard Sundt fra Bergen kjøpte godset i 1906. Han innførte nye driftsmåter og satte i gang landbruksbaserte industriprosjekter. Han fikk bygget et nytt fjøs i 1912 med 130 kuer, startet eget meieri og melkekondenseringsfabrikk. Værne Kloster melkefabrikker trengte emballasje, resultatet ble De Forenede Blikemballasjefabrikker i Moss. I Årefjorden ble det anlagt en brygge med lagerhus hvor melkeprodukter ble lagret for eksport og hvor kull ble importert. Sundt satset også på grønnsaker, og fikk bygd store drivhus som ble varmet opp med damp fra en gammel lokomotivkjele.

Blakstad på Ekeby
Inggard Sundts eldste sønn, Rangvald overtok Værne Kloster før andre verdenskrig. Hans yngre bror Gunnar Sundt ble imidlertid tildelt en vesentlig del av eiendommen. Denne delen ble kalt Ekeby og omfattet 200 dekar dyrket mark samt Telemarkslunden, Tingstedet og Gunnarsbybekken. Gunnar Sundt og hans kone Ingrid, drev planteskole på Ekeby frem til 1985. Da ble eiendommen overdratt til Bibban og Finn Blakstad som frem til da hadde forpaktet Evje Herregård i 35 år. I dag er det neste generasjon Blakstad som driver Ekeby. Værne Kloster drives av barnebarnet til Rangvald Sundt, Lars Sundt Jensen. Han driver spesialisert kjøttproduksjon på storferasen limosin.